Potensialet for økt frivillig deltakelse i Norge

Dette notatet undersøker potensialet for økt frivillig deltakelse i Norge, med et særlig blikk på eldre som ressurs. Selv om nivået på frivillig innsats i Norge allerede er høyt, viser analysene at det fortsatt finnes et betydelig rom for å mobilisere flere.

Oppsummering av rapporten

For deg som arbeider med frivillighet til daglig, gir rapporten nyttig kunnskap om hvem som ikke deltar, hvorfor de ikke deltar, og hva som kan gjøres for å senke terskelen inn i frivillig arbeid.

Mange kan tenke seg å bidra

Et av notatets tydeligste funn er at det finnes et stort ubenyttet potensial i befolkningen. Hele 74 prosent av dem som ikke har utført frivillig arbeid det siste året, svarer at de kunne tenke seg å gjøre det.

Det betyr at mange i utgangspunktet er positive til å bidra, men at ulike hindringer gjør at ønsket ikke blir omsatt i faktisk deltakelse.

Hvem står oftest utenfor?

Rapporten viser at ikke-deltakende oftere er eldre, personer med lavere utdanning, personer med lavere husholdningsinntekt, personer uten barn i husholdningen og personer som ikke lever i parforhold.

Det er særlig blant personer over 60 år at man finner mange som ikke deltar. Samtidig viser analysene at denne gruppen ikke nødvendigvis mangler vilje, men at andre forhold i større grad står i veien for deltakelse.

Rekruttering skjer gjennom mennesker

En sentral innsikt i notatet er at frivillig innsats ofte starter med at noen blir spurt. Sosiale nettverk spiller derfor en avgjørende rolle i rekrutteringen til frivillig arbeid.

Dette gjelder også for eldre. De rekrutteres i stor grad gjennom de samme mekanismene som resten av befolkningen, men betydningen av sosiale nettverk ser ut til å være enda større for denne gruppen. Når nettverket er lite, blir veien inn i frivilligheten ofte lengre.

For organisasjoner betyr dette at rekruttering ikke bare handler om å informere bredt, men om å invitere konkret og personlig.

Barrierene er ofte praktiske og sosiale

Rapporten peker på flere barrierer for frivillig deltakelse. De viktigste er manglende tid, manglende interesse, begrensede sosiale nettverk og dårlig helse.

For noen handler dette om en krevende arbeidssituasjon eller mange andre forpliktelser. For andre handler det om at ingen har spurt dem, eller at de ikke vet hvor de skal begynne. Rapporten viser derfor at barrierene ofte er både personlige og sosiale.

Eldre som ressurs i frivilligheten

Notatet diskuterer særlig eldre som en gruppe med potensial for økt deltakelse. Eldre trekkes fram som en viktig ressurs, både fordi mange har erfaring og kompetanse, og fordi flere enn tidligere generasjoner har bedre helse og utdanning.

Samtidig viser forskningen at høyere utdanning og bedre helse i seg selv ikke automatisk fører til økt frivillig deltakelse blant eldre i Norge. For denne gruppen er det særlig helse og sosiale nettverk som har betydning. Dårlig helse reduserer sannsynligheten for deltakelse, men også det å ikke bli spurt peker seg ut som en viktig barriere.

Dette peker mot et tydelig praktisk behov: Skal flere eldre inn i frivilligheten, må organisasjoner i større grad henvende seg direkte til dem og synliggjøre oppgaver som oppleves overkommelige og relevante.

Hvor du bor betyr mindre enn hvem du er

Et annet viktig funn er at kommunale og geografiske forskjeller har liten betydning for frivillig deltakelse. Hvor man bor, ser ut til å forklare langt mindre enn individuelle forhold som motivasjon, livssituasjon, helse og nettverk.

For praksisfeltet betyr dette at arbeidet med å øke frivilligheten først og fremst bør rettes mot mennesker og rekrutteringsprosesser, heller enn mot antakelser om at enkelte lokalsamfunn i seg selv skaper mer engasjement enn andre.

Hva kan organisasjoner gjøre?

Notatet peker på flere konkrete grep som kan bidra til å realisere det ubenyttede potensialet. Organisasjoner kan bli flinkere til å spørre folk direkte, synliggjøre mindre tidskrevende oppgaver og gjøre det tydelig at det finnes ulike måter å bidra på.

Særlig for eldre kan målrettet kommunikasjon, personlig invitasjon og oppgaver som ikke oppleves for belastende være avgjørende. Når barrierene er personlige og sosiale, må også rekrutteringen være det.