Skal vi lykkes med samarbeid mellom frivillighet og kommune? En ny rapport fra NORCE viser hva som må til for å bygge gode partnerskap om velferdstjenester, og hvorfor frivilligheten må sees som mer enn bare ekstra hender.

Hvordan kan frivillige organisasjoner og kommunen best jobbe sammen for å skape gode velferdstjenester? Rapporten Frivillig-kommunalt samarbeid om velferdstenester i Noreg (2025) tar et dypdykk i dette temaet med særlig fokus på eldre- og rusomsorg.

Rapporten bygger på forskningsprosjektet CoPro og gir verdifull innsikt i hva som skal til for å få til god kollektiv samskaping, altså når offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner løser samfunnsoppgaver sammen.

Frivillighetens unike rolle

Frivilligheten i Norge har en lang historie som pionerer i utviklingen av velferdstjenester. Rapporten understreker at dagens samarbeid først og fremst handler om tilleggstjenester som supplerer det offentlige tilbudet, som besøksvenner eller sosiale aktiviteter.

Frivillige organisasjoner bidrar samtidig med kvaliteter kommunen ofte ikke kan skape alene: innovasjon, nisjekompetanse, lokal tillit og en viktig vaktbikkjefunksjon for sårbare grupper. Det gjør frivilligheten til en selvstendig samfunnsaktør, ikke bare en støttefunksjon.

Hovedpoeng: Et godt samarbeid krever at frivilligheten blir møtt som partner med egen kompetanse, egen rolle og egen legitimitet i lokalsamfunnet.

To modeller for koordinering

Rapporten beskriver to hovedmodeller for organisering. I den organisasjonsbaserte modellen er det organisasjonene som rekrutterer og følger opp de frivillige. Det avlaster kommunen og sikrer faglig og sosial forankring.

I den kommunale modellen rekrutterer kommunen frivillige direkte. Denne kan nå ut til personer som ikke ønsker medlemskap i en organisasjon, men krever også langt mer oppfølging, ledelse og ressurser fra kommunen.

Rapporten advarer mot at en for sterk individualisering av frivilligheten kan svekke organisasjonenes rolle som selvstendige stemmer og fellesskap i sivilsamfunnet.

Suksesskriterier for godt samarbeid

Skal samskaping fungere i praksis, holder det ikke med gode intensjoner. Rapporten peker på flere kritiske forhold: likeverd og tillit mellom partene, tilstrekkelige ressurser til koordinering og faste møteplasser der samarbeid kan utvikles over tid.

Samarbeidet i dag er ofte uformelt og ad hoc. Derfor trengs det mer systematiske møtepunkter og bedre strukturer hvis man vil bygge robuste partnerskap som varer.

Veien videre

Rapporten konkluderer med at potensialet for samarbeid er stort, men at vi må være varsomme med å se på frivilligheten som en skattekiste som bare skal fylle hull i offentlige budsjetter.

For å styrke samarbeidet må oppmerksomheten flyttes fra bare å handle om enkeltfrivillige til også å sikre gode rammevilkår for de frivillige organisasjonene som fellesskap.

Podkasten er generert av NotebookLM.